Gudene skal vite at det er nok samfunnsproblemer i Norge å hisse seg opp over. Nå som det går mot stortingsvalg. Så hvorfor lyve i hop innbilte problemer å syte over i tillegg?
Jeg ble nødt til å skrive om dette fordi jeg er med som kilde i en dokumentarvideo som dessverre kommer i skade for å desinformere sitt publikum.
Influenser og nå amatørfilmskaper Sindre Wiig Nordby har laget en sjarmerende og underholdende debut på Youtube, kalt «Hvor blir det av penga?»
Penga går ikke til dem som trenger dem mest, i alle fall. De går til dem som har altfor mye fra før.
Fra 2008 til 2022 fikk vi tre ganger så mange milliardærer i «verdens likeste land» (fra 156 til 444, ifølge Kapital). Like fullt, eller kanskje derfor, gikk ikke andelen under den relative fattigdomsgrensa ned. Den gikk opp, til 12,7 prosent i 2022.
Dette kunne vi snakket om i valgkampen. Filmen til Sindre vil heller snakke om Elon Musk-aktige «300 milliarder i utgiftskutt». Det er greit.
Desinformasjon inn i valgkampen derimot, er ikke greit.
Spinnvill påstand
I filmen får den BI-utdanna tidligere spillautomatdirektøren Hans-Jørgen Blomseth (nå med tittel «forenklingsgeneral») si følgende om norsk økonomi: «På produktivitetslisten er vi på bånn i Europa».
Opplysningen er ikke bare feil. Den er spinnvill.
Du kan si mye om norsk arbeidsliv, men ikke at vi har lavere produktivitet enn Hellas, Romania eller Bulgaria.
Når OECD sammenligner rike lands produktivitet, verdiskaping per arbeidstime, ligger ikke Norge «på bånn i Europa». Vi er på seierspallen.
Det er vel kjent at det sosialdemokratiske Norge har lyktes mirakuløst godt med å skape et produktivt næringsliv. Det er kanskje derfor konservative Minervas redaktør Nils August Andresen iler til med en «faktasjekk» som beroliger leserne med at «dokumentaren er etterrettelig».
Som samfunnsøkonom vet min ærede kollega Andresen vet selvsagt at norsk produktivitet er skyhøy, sammenlignet med andre land, ikke «på bånn». Han velger å faktasjekke videoen ut av uføret ved å pille fram akkurat sektoren «industrien» for akkurat årene 2013–2022.
Akkurat der finner han ett råttent kirsebær han kan plukke: Se, her hadde vi svakere vekst enn handelspartnerne!
Men denne sektoren utgjør omtrent ti prosent av Norges BNP. Andresen må ta vekk 90 prosent av økonomien, sånn at han kan faktasjekke fram at den spinnville påstanden fra Blomseth «er riktig».
Men det er den ikke. Heller ikke når vi glemmer at Norge i lang tid har vært på pallen, men kun ser på den svakere utviklingen etter finanskrisa i 2008.
«På bånn i Europa»
Som Harald Magnus Andreassen har vist, skjer utflatingen av vekst i produktiviteten i alle land. Den skyldes ikke norsk politikk, uansett hvor mange ganger de rikes PR-byråer forsøker å fortelle oss akkurat dét.
Her har Andreassen sammenlignet næringslivet i Fastlands-Norge med snittet av veksten i Danmark, Sverige, Finland, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Sveits, Canada, USA og Australia – elleve rike land det er naturlig å sammenligne oss med.
OBS: Dette diagrammet viser ikke nivået, men veksten over tid. Og det finnes ingen særnorsk nedgang. Vi har faktisk høyere vekst enn gjennomsnittet vist med rød linje. Påstanden om at norsk produktivitet «er på bånn i Europa» er direkte villedende.
Det samme må dessverre sies om Blomseths neste setning i videoen: «På digitaliseringslisten er vi på bånn». Sist EU-kommisjonen inkluderte Norge i sin rangering av landenes digitalisering (2022) lå vi ikke nederst, men en plass under seierspallen.
Det er nok av problemer å ta fatt i et Norge med stadig mer skjemmende økonomisk ulikhet. Så hvorfor vil visse aktører finne opp innbilte problemer og syte om dem, i stedet for?
Og hvorfor skal en presumptivt seriøs redaksjon som Minerva gå i bresjen for å kamuflere usannhetene i en såkalt dokumentarfilm, i stedet for å avsløre dem?