Finanskrisen har blåst liv i en lenge pågående debatt om finansnæringens plass i økonomien. Siden 1970-tallet har finanssektoren vokst kraftig på bekostning av andre deler av økonomien, særlig i USA. Denne radikale endringen i næringsstruktur var etter manges syn en medvirkende årsak til finanskrisen.

Frihandelsguru Jagdish Bagwhati mener derimot at produksjon kommer i andre rekke. I sin artikkel The Manufacturing Fallacy skriver han: «In short, it is what you consume, not what you produce, that influences what sort of person you will be and how that affects your economy and your society».

Satt på spissen mener han at det er likegyldig om et land produserer potetchips eller mikrochips.

Det Bhagwati kan synes å ta for lett på, er at hva et land produserer ikke er irrelevant. Utviklingen i USA kan tjene som eksempel. Altfor mange kloke hoder har over lengre tid funnet veien til spekulativ finansvirksomhet. Samtidig har flere og flere personer blitt henvist til underbetalte «McJobs». Dette har skjedd parallelt med en storstilt utflagging av tidligere godt betalte arbeidsplasser i industrien. Helt siden 1970-tallet har finansnæringens andel av samlet profitt økt på bekostning av industriens.

Dette har i sum ført til at den amerikanske økonomien over tid har blitt mindre i stand til å gjøre opp for seg. Og det er ikke sånn at så lenge man har en velutviklet finanssektor, er det mindre viktig at man også produserer varer og tjenester som man kan betale for konsumet med. Man trenger å eksportere.

Den jevne amerikaner har i flere tiår kunnet se langt etter økte reallønninger, mens profitten i landets største selskaper har vært fenomenal. Som Thomas Hebsgaard skriver i dagens Klassekampen (opprinnelig artikkel i Information): «For hver dollar i reel inntektsvekst mellom 1976 og 2007 gikk 58 cent til den rikeste prosenten av husstandene.»

Den observerte veksten i den amerikanske økonomien de siste tiårene kan derimot se ut til å ha vært et produkt av en enorm økning i privat og offentlig gjeld. Den «positive» effekten på BNP av økt gjeldsnivå har lenge vært synkende. Og som denne grafen viser, er festen nå definitivt over.

Skal USA komme seg ut av uføret de nå befinner seg i, og for å gjenopprette de store ubalansene i den amerikanske (og verdens-) økonomien, bør de sørge for at større deler av befolkningen får ta del i velstandsutviklingen. Og først og fremst må de produsere…

Les artikkelen til Bhagwati her.

Les artikkelen til Hebsgaard her.

– Det er en falliterklæring at store internasjonale selskaper får ta over velferdsoppgavene, mens kommunene selv ikke ser seg i stand til det, sier nestleder i Fagforbundet, Geir Mosti til LO-Aktuelt.

Norges største fagforbund vil ha kommunenes kollektivtransport samt vann- og avløpstjenester utført i offentlig regi. Mosti setter kampen mot konkurranseutsetting på dagsorden foran lokalvalget i 2001.

Mer hos Fri fagbevegelse.

«Problemet er ikke, at medlemmerne ikke er aktive i fagforeningen. Problemet er, at fagforeningen ikke er aktiv i arbejdslivet,» sier fagforeningsmann og murer Mattias Tesfaye om de betydelige utfordringene med sosial dumping i Danmark.

«Det handler om, hvordan man får fagforeningen til at komme ud og blande sig i arbejdslivet og på arbejdspladsen – det er det, der er paradigmeskiftet.»

Les saken i Ugebrevet A4.

Sosiolog Hannah Helseth har vært på www.deiligst.no og latt seg forundre av tenåringsjenter som legger ut halvnakne selvportretter som publikum gir poeng. Hva vinner jentene på å satse på rollen som sexobjekt? Og hva taper de?

Dette disktuerer Helseth i boken Generasjon sex, som Forlaget Manifest utgir mandag 30. august.

«De skal være likestilte, men ikke sinte. De skal være sexy, men ikke billige. De skal være frigjorte, men ikke vulgære. Den rådende holdningen synes å være at dette er noe unge jenter bare må leve med,» skriver Helseth i Dagbladet.

Les Dagblad-kronikken her.
Les intervju i Klassekampen her.
Mer om Generasjon sex hos Forlaget Manifest.

Ulikt hva mange liker å tro, er ikke det sosiale mobiliteten økende i Norge. «Å svinge seg opp fra arbeiderklassen er slett ikke blitt vanligere enn før,» skriver Teknisk Ukeblad om en studie gjort av professor Marianne Nordli Hansen og forsker Øyvind Wiborg.

Resultater fra studien er blant bidragene i boka Klassebilder, som Manifest Analyses Magnus E. Marsdal omtalte i Morgenbladet.

Les mer her.

Staten bør ikke tjene penger på et selskap som granskes for grov sosial dumping. Næringsminister Trond Giske bør trekke statens investeringer i eieren av RenoNorden, mener Manifest Analyse.

Østeuropeiske arbeidere har stått fram i Dagbladet med urovekkende erfaringer fra avfallsselskapet RenoNorden, som har kontrakt med 98 norske kommuner. Mandag gikk Arbeidstilsynet til razzia mot selskapet.

Manifest Analyses notat om saken viser at både staten og KLP er inne på eiersiden, og kan tjene penger på selskapet som nå granskes for grov sosial dumping.

Manifest Analyses politiske anbefaling er
1) Staten må selge seg ut
2) KLP må selge seg ut
3) Rødgrønne partier må gå til valg mot konkurranseutsetting i kommunevalget 2011.

Les notatet her
Les kronikk i Dagbladet.

Avsløringene knyttet til avfallsfirmaet RenoNorden setter store spørsmålstegn ved fortsatt konkurranseutsetting i norske kommuner.

Saken setter Frp og Høyres politikk i skammekroken og utforer de rødgrønne partiene: Vil de stille til valg mot konkurranseutsetting i lokalvalget i 2011?

Les Manifest Analyses notat om offentlig anbud og sosial dumping her.
«De behandlet oss som slaver» – les hos Dagbladet.
Høyre-politiker fattet mistanke, ifølge Bygdeposten

Politiet og Arbeidstilsynet har gått til razzia mot Norges største anbudsfirma innen søppeltømming. RenoNorden har 98 kommuner på kundelista og 380 millioner kroner i omsetning.

Hvis anklagene om grov sosial dumping som nevnes i Dagbladet har hold i virkeligheten, kan dette være den største skandalen noen sinne knyttet til konkurranseutsetting i norske kommuner.

Les mer i Dagbladet.
«Vi har ingenting å skjule» – se innslag fra NRK.
Fagorganisering møtes med trusler, se Dagbladet.

I artikkelen «How soaring inequality contributed to the crash» skriver Stuart Lansley: «Widening inequality became a key – if largely unrecognised – ingredient in the growing fragility of the economy and played a central role in the build-up to the credit crunch and the subsequent recession.»

Å redusere økonomisk ulikhet har flere positive effekter for samfunnet, noe Wilkinson og Pickett har påpekt i sin bok «The Spirit Level». Flere fagfolk trekker fram hvordan økende ulikhet over flere tiår i seg selv kan være årsak til finanskrisen.

Et ensidig fokus på strengere regulering av finansbransjen kan dermed vise seg å være utilstrekkelig. Skal man unngå framtidige kriser, vil det også være nødvendig med tiltak som sørger for en jevnere fordeling.

Les Lansleys artikkel her.

En kortere versjon finner du her.

Manifest senter for samfunnsanalyse søker vikar for perioden 15.12.2010 til 31.08.2011, i forbindelse med fødselspermisjon.

Vi søker en daglig leder med administrativ erfaring og god skriftlig framstillingsevne. Erfaring fra organisasjons- og/eller kommunikasjonsarbeid er en fordel. Vi forutsetter du er politisk interessert og deler vårt engasjement for økt deltakelse, demokrati og rettferdighet.

100 prosent stilling. Lønn etter tariffavtale. Arbeidsplassen er på Tullinløkka i Oslo sentrum. Kvinner oppfordres til å søke.

For flere opplysninger, kontakt:
Ingrid Wergeland, leder tlf: 22 99 52 12/99271770 

Magnus E. Marsdal, utreder, tlf: 22 99 52 10/92458464

Søknad sendes til post@manifestanalyse.no

Søknadsfrist: 20.09.10

«The American people are hurting», skriver den amerikanske senatoren Bernie Sanders i artikkelen «No to Oligarchy». Sanders, som er én av to amerikanske senatorer som verken er Demokrat eller Republikaner, tar i sin artikkel et oppgjør med hvordan kombinasjonen av romslige skattekutt for landets rike elite under Bush-perioden og effektene av finanskrisen har vært en tragedie for flertallet av USAs befolkning.

Sanders skriver blant annet i sin artikkel: «The American people are hurting. As a result of the greed, recklessness and illegal behavior on Wall Street, millions of Americans have lost their jobs, homes, life savings and their ability to get a higher education. Today, some 22 percent of our children live in poverty, and millions more have become dependent on food stamps for their food.»

Senatoren mener det er tvingende nødvendig at de enorme skattekuttene som ble iverksatt for de aller rikeste under Bush-perioden blir reversert. Disse personene, og de store selskapene (som ofte ikke betaler skatt, men heller mottar store offentlige subsidier), må begynne å betale sin del til fellesskapet igjen.

Les hele artikkelen her.

«Fordelingen av lønn og formue er ikke bare et utfall av, men også grunnleggende bestemmende for hvordan økonomien fungerer», skriver Ali Esbati i en kronikk i Klassekampen.

Esbati presenterer forskning som viser sammenheng mellom høye lederlønninger og dårlig behandling av ansatte: «Selskaper med høye lederlønninger og bonuser er signifikant mer tilbøyelige til for eksempel å ha en fagforeningsfiendtlig virksomhet, bryte med arbeidsmiljøbestemmelser og underfinansiere pensjonsforpliktelsene sine i betydelig grad».

I flere europeiske land kuttes det i lønn og pensjon til offentlig ansatte. «For å komme oss ut av krisen må vi redusere lønnsutgiftene, sier våre politiske ledere. Det har de kanskje rett i, men det kan virke som de kutter i feil lønninger,» skriver Gérard Duménil, økonomi og forskningsleder ved CNRS (EconmiX) i Le Monde Diplomatique

Les Esbatis kronikk her.
Les Duménils kronikk her.

Sosiologene Midtbø og Orupabo kritiserer Civitas Doksheims forståelse av integrering av innvandrere på arbeidsmarkedet. Ifølge Midtbøen og Orupao, konkluderer Doksheim i en artikkel i Samtiden at «nøkkelen til integrering er dermed å skape et arbeidsmarked som likner mer på det amerikanske, der innvandrere med lave kvalifikasjoner får innpass i jobber som toalettvert eller ryddehjelp.»

I kronikken i Dagbladet skriver stipendiatene Midtbøen og Orupabo ved Institutt ved samfunnsforskning:

«Et stort problem med Civitas tilsynelatende positive fokus på innvandring og kulturell annerledeshet, er at det bygger på kraftig generaliserte beskrivelser av kulturelt mangfold og motsetninger mellom innvandrere og nordmenn. Innvandrere framstilles som uproduktive, har andre forventninger, drømmer og krav enn høyt kompetente og produktive nordmenn. Kulturelt mangfold betraktes bare som nyttig så lenge innvandrere tar jobber nordmenn ikke vil ha, under vilkår nordmenn ikke vil finne seg i, og at de flytter seg dit etterspørselen etter arbeidskraft er størst, » skriver Midtbøen og Orupabo.

Les hele kronikken her.

Manifest Analyses Magnus Marsdal og Ali Esbati har tidligere kritisert den samme artikkelen.
Les Marsdals innlegg her, her og her.
Les Esbatis innlegg her.

I den norske sykelønnsdebatten blir det ofte sagt at vi skal “se til Sverige” for å se på endringer av sykelønnsordningen. Nå begynner konsekvensene å vises av omleggingen av ordningen i vårt naboland.

Med endringene av den svenske sykelønnsordningen blir flere tusen personer som før har fått sykepenger fått omdefinert sin status, til nå “å være friske nok til å søke jobb”.

Etter et halvt år har 1,9% (451 personer) av de 23 146 tidligere syke svenskene, som har blitt henvist til å gå på arbeidsmarkedstiltak, fått ordinær jobb. Dette viser tall fra Arbetsförmedlingen, ifølge Sveriges radio.

Det har også kommet fram flere historier om folk som har tatt livet sitt, etter ikke lenger å ha rett til sykepenger.

«Er det noen som husker saken som skapte et helvetes leven mellom LO-leder Gerd-Liv Valla og arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen i 2006? Etter sommerferien ligger den igjen på fagbevegelsens bord» skriver Magnus E. Marsdal i en kronikk i Klassekampen 31.7.2010.

«Sykefraværet har falt kraftig, men det politiske dramaet pågår for fullt».

Les kronikken her

Staben ved Manifest senter for samfunnsanalyse vil stort sett være på ferie i hele juli.

Vi ønsker alle våre abonnenter, lesere, motdebattanter og støttespillere en strålende sommer!

Renholderen Rosita vasket i Politihøgskolens lokaler uten kontrakt, uten arbeidstillatelse og «ansatt» av en nå domfelt kriminell, ifølge Dagbladet.

Dagbladet setter fokus på hvordan omfattende (mis)bruk av underleverandører ved konkurranseutsetting bidrar til grov sosial dumping innen renholdsbransjen.

Les mer her

En rapport fra det EU-finansierte Dublin-instituttet viser at andelen fagorganiserte i europeiske land faller, og særlig i Øst-Europa. Kun Norge, Belgia og Malta går mot strømmen. Rapporten ser også på rekrutteringsstrategien til fagbevegelsene i EUs medlemsland samt Norge.

Les mer hos Ugebrevet A4.

Last ned rapporten her.

«Det vekker vonde minner å se hyllesten av menn vi fryktet da militærkuppet holdt på å kvele demokratiet» skriver venezuelanske Lenin Castellanos i en kronikk i Dagbladet. Castellanos bor nå i Norge, og kritiserer Oslo Freedom Forum for å ha invitert kuppmakere til Oslo.

«Derfor gjør det vondt å se at menneskerettighetsorganisasjoner i Norge blir dratt inn i en usmakelig hyllest av mennene som ville knuse våre menneskerettigheter. Jeg håper også vi som tilhører flertallet i Venezuela har en stemme i denne debatten» skriver Castellanos.

Les kronikken her.

Rune Skarstein, økonom ved NTNU og forfatter av blant annet boken «Økonomi på en annen måte» (Abstrakt forlag 2008), analyserer i en kronikk den økonomiske krisen i Spania (og andre søreuropeiske land), og de innstramminger som nå blir presentert som «løsning» . Han påminner om at spanske forretningsbanker så sent som i 2008 fikk toppkarakterer av EU og IMF, og at det var overskudd i de offentlige finansene 2005-2007.

Ifølgje den offisielle retorikken blir deflasjonspolitikken sett i verk for å «skape ny vekst». Men det reelle motivet er å verne om kapitalinteressene og eurosystemet, svekke velferdsstaten og redusere arbeidarklassen sin levestandard. Prosjektet er å gjennomføre ei gigantisk omfordeling frå arbeid til kapital og frå offentleg til privat sektor gjennom ein gjeldsdriven deflasjon som Europa ikkje har sett maken til sidan 1930-åra.

Kronikken ble publisert i Klassekampen 22. juni. Les hele her.

Å gi velferdssystemets trygghet skylden for det kapitalistiske arbeidsmarkedets utrygghet, er nok å rette baker for smed.

Dette skriver Magnus E. Marsdal i sitt svar til Civitas Marius Doksheim i Klassekampens debatt om hvorvidt «den norske velferdsmodellen» gir særlig høy eksludering av såkalt lavproduktiv arbeidskraft.

Les innlegget her.