De siste dagene har det vært en del prat om skattefradrag for husholdstjenester, etter svensk modell. KrF har vedtatt at partiet er for skattefradrag for tjenester som husvask og hagearbeid. Dette skal ifølge partiet la «langt flere familier få bedre tid sammen». Høyres Bent Høie har nevnt for eksempel det utbredte problemet sølvpuss som en mulighet (en presisering som seinere virker ha blitt sett på som uheldig). Leder i høyresidens tankesmie, Kristin Clemet, har bedt Høyre om å la seg inspirere av Sverige. « Vi har mye å lære av Sverige, det er jeg sikker på. En del må endre holdningene sine til denne typen arbeid,» sier Clemet til Dagbladet. Civita har også gitt ut et notat om skattefradrag for tjenester i hjemmet, med referanser til de svenske erfaringene.

«RUT-AVDRAG»
Fradraget som er innført i Sverige kalles «skatteavdrag för hushållsnära tjänster» eller «RUT-avdrag». RUT-fradraget er en 50 prosent skattereduksjon, ikke et vanlig fradrag i selvangivelsen. Den betyr rett og slett at man bare betaler halve arbeidskostnaden – en ren subsidiering av tjenesten. Dette gjelder for husvask, matlaging i hjemmet, vask og «vedlikehold» av klær, gressklipping, barnepassing, leksehjelp og lignende. (Vi ser her ikke på andre typer fradrag, som har fantes fra før i Sverige, og som gjelder reparasjoner av bolig og lignende).

HVEM ER DET SOM BRUKER RUT-AVDRAGET?
Etter flere år og flere endringer som har hatt til hensikt å gjøre systemet enklere, var det i 2009 fortsatt bare 3,5 prosent av husholdningene som overhodet hadde tatt RUT-fradraget i bruk. Ettersom den totale summen har økt i 2010 kan det vise seg at flere har brukt fradraget (og ikke bare større beløp) men det er uklart fordi tallene ikke er ferdige. Men tallene fra 2009 har blitt nærmere presentert.

De viser klart at det først og fremst er husholdninger med de høyeste inntektene som subsidieres. Cirka to tredjedeler av husholdningene som bruker RUT-fradrag hørte til de 25 prosentene med høyest inntekter. Nesten en tredjedel hører til de fem prosent rikeste av svenskene. Dette mønsteret viser seg også tydelig geografisk. Kommunene der man bruker RUT-fradraget mest er overklassetette områder som Danderyd, Vellinge og Täby. Notér for eksempel at topplisten med RUT-kommuner er nesten identisk med den siste tilgjengelige listen over kommuner der innbyggerne har størst formue.

Dette betyr enkelt og greit at alle skatteytere subsidierer fortrinnsvis rike husholdninger med store formuer, sånn at det blir billigere for dem å ha hushjelp.

I Dagbladets artikkel står det skrevet om de som tar imot RUT-subsidier, at «flestepartet er over 85 år». Dette er ikke riktig. Bruken av RUT-avdrag er vanligere i aldersgruppen 85+ enn gjennomsnittet, men det betyr altså ikke at denne gruppen står for den største bruken totalt.

Denne analysen tar for øvrig ikke hensyn til størrelsen på fradraget. Medianbeløpet for fradragen i 2009 var 2000 kroner per person, og seks av ti (sju av ti blant pensjonistene) gjorde fradrag på under 3000 . Samtidig er maksimumsbeløpet for fradrag 50 000 kroner (sammen med fradrag for oppussing og lignende). Da må man selvfølgelig ha store inntekter i utgangspunktet. I realiteten utgjør altså RUT-subsidiene til de rikeste en enda større andel enn det som ble gjengitt over.

[Se også en mer detaljert analyse basert på 2008 års tall: «RUT-avdraget går till rika stockholmare»]

HAR RUT-AVDRAGET SKAPT NYE JOBBER?
Et viktig argument for RUT-fradraget har vært at det vil skape nye jobber. I virkeligheten er det ekstremt vanskelig å si hvor mange. Civita gjengir i notatet sitt tallet 10 700 nye sysselsatte i Sverige. Dette tallet er hentet fra arbeidsgiverorganisasjonen Almega, basert på utbetalinger mellom november 2009 og juni 2010.

Men dette er et meget problematisk tall å bruke. For det første er tallet beregnet på at «cirka 50 prosent» jobber deltid. Almega regner selv med en sysselsettingseffekt på tilsvarende 7151 heltidsansatte. Dette tallet har Almega i sin tur beregnet utifra den samlede faktureringen i bransjen. Man har altså antatt en nettofakturering per ansatt og regnet bakover. Men det tallet som man har delt med er altfor lavt – noe som fører til at det «antall ansatte» som popper ut i andre enden blir altfor stort. Almega regner dessuten med at alle disse jobbene har blitt skapt på grunn av skattefradraget – det vil si at ingen jobbet med lovlig husarbeid før.

Civita refererer også til en annen arbeidsgiverorganisasjon, Företagarna, som har kommet fram til tallet 24 000 nye jobber. Dette inkluderer da det mye større ROT-fradraget (Reparation, Ombyggnad, Tillbyggnad) som fantes fra før. I notatet til Företagarna er tallet som handler om RUT-fradraget hentet fra Almegas beregninger.

Tidligere sjeføkonom i TCO (Tjenestemennenes sentralorganisasjon) Roland Spånt har ment at en mer realistisk vurdering er cirka 900 nye heltidsstillinger som resultat av RUT-fradraget, Den svenske regjeringen har selv nevnt tallet 3500 nye sysselsatte som en effekt av fradraget. Beregningene til Almega framstår ikke som særlig seriøse i denne sammenhengen.

ER REFORMEN «SELVFINANSIERENDE»?
Civita skriver i notatet sitt: «I en spesialstudie utført i 2005 beregnet det svenske konjunkturinstituttet at ved en økning i antall sysselsatte i hjemmetjenestebransjen på omkring 10 000, ville skattefradraget være selvfinansierende». Som nevnt, er det lite sannsynlig at denne sysselsettingsveksten er reell.

Men enda viktigere er det at disse beregningene bygger på en teoretisk modell, med antakelser som er lite sannsynlige. For at scenarioet med «selvfinansiering» skal bli virkelig, må det i stor grad være svart arbeid som erstattes av hvitt, de som tar jobbene må være sånne som har «lavere produktivitet enn gjennomsnitt» og derfor (!) ellers skulle ha stått utenfor arbeidsmarkedet, og ikke minst så må de som kjøper tjenestene øke sitt arbeidstilbud.

Alle disse antakelsene er vanskelige å belegge. Men særlig det siste virker lite sannsynlig. De fleste som kjøper tjenestene er enten pensjonister som ikke jobber, eller velbergede familier med gode inntekter, hvor man trolig allerede jobber for fullt. Det er urimelig å regne med at forutsetningene selv for dette teoretiske scenarioet er oppfylt.

HAR SVARTARBEID FORSVUNNET?
Det er per definisjon meget vanskelig å vurdere utviklingen av svart arbeid, særlig fordi vi heller ikke før visste mye om forholdene og omfanget av denne virksomheten. Civita skriver at «undersøkelser i Sverige tyder på at langt færre i dag kan tenke seg å kjøpe svart arbeid i forhold til før fradragene ble innført». Det er mulig, men rapporten fra det svenske Skatteverket som angis som kilde i det avsnittet, er skrevet før RUT-fradraget ble innført.

Det vi derimot vet, er at det fortsatt finnes så vel et svart som et «grått» marked for hjemmetjenester. I en forskingsrapport som nylig ble publisert har Anna Gavanas undersøkt forholdet mellom det hvite og svarte markedet for husholdstjenester. Hennes konklusjon er at «Det går inte bara att tro att man ska ersätta en svart sektor med en vit, de lever i symbios. Det finns olika typer av mellanhänder som organiserar kontakter mellan kunder och arbetare […] De organiserar sambanden mellan den svarta och vita ekonomin.» Studien indikerer også at den svarte sektoren blir igjen, men at vilkårene for de som jobber der blir enda verre.

HADDE DET FUNNES BEDRE BRUK FOR PENGENE?
Avhengig av hvor mange nye jobber som har blitt skapt får man veldig forskjellige kostnader «per ny jobb». Men realistiske antakelser vil altså tilsi at det er noen tusen nye jobber som har blitt framsubsidiert til en årlig kostnad som i dag er cirka 1,3 milliarder svenske kroner. For disse hundretusener av kroner per ny jobb ville det ha vært mulig å ansette folk direkte i offentlig sektor, for eksempel for å gjøre den samme jobben de gjør i dag hos eldre mennesker, men da ikke basert på private innkjøp.

Arbeidsløsheten i Sverige er i dag høyere enn da RUT-fradraget ble innført, og sysselsettingen er lavere. Antallet sysselsatte i offentlig sektor samlet er cirka 90 000 færre i dag enn da Reinfeldt-regjeringen tok over. Bare i årene 2008 og 2009 – samtidig som utbetalingene av RUT-subsidier vokste – har det blitt cirka 19.000 færre ansatte i velferdssektoren. (innberegnet de som jobber med velferdstjenester i privat sektor, ofte med offentlig finansiering).

Det er et politisk valg å subsidiere husvask, gartnertjenester og vask av klær hjemme hos rike svensker, framfor å styrke offentlige tjenester for alle etter behov. Det er også dette valget som Norge kan gjøre. Da er det viktig at resultatene fra Sverige blir presentert på en ryddig måte i norsk debatt.

ALI ESBATI,
Økonom