Tilgi dem ikke...
Det engelske uttrykket “when the shit hits the fan” er en god beskrivelse av hva som skjedde da ledelsen ved Ammerudlunden sykehjem i går ble avslørt av god journalistikk. Klare overtredelser av Arbeidsmiljøloven på selve utstillingssykehuset for de som foretrekker private løsninger på offentlige problemer er en stor nyhet. Men den er ikke så overraskende som de styrende makter vil ha det til.
Vi har egentlig alle sammen visst at dette fantes der ute. Når du overlater driften av et sykehjem til et vikarbyrå, sier det seg selv at man har skjønt hvorfor de leverte det laveste anbudet: de kan dette med å skaffe arbeidskraft, og få dem til å jobbe, billig.
Det er ikke tilfeldig at det engelske uttrykket trekker frem møkkasprederen i stedet for selve møkka. Byrådsleder Stian Berger Røsland var tydelig i sin kritikk av sykehjemmet i går. NRK hadde satt i gang møkkasprederen. Men det er byrådets fordømte oppgave å vite om arbeidsforholdene til dem som blir satt til å utføre kommunale oppgaver på fellesskapets vegne. Byrådet kan ikke få slå seg til ro med å reagere på flyvende møkk – de skal vite om møkka som finnes der ute før den treffer sprederen. Det er dessverre sannsynlig at de har vegret seg for å se i den retningen, tross advarsler.
Et enøyd og ensidig anbudssystem gjør det fristende å presse, bøye og bryte de reglene som skal sikre anstendighet i arbeidslivet. Som anbudshaver står du med et ekstremt forhandlingskort overfor de ansatte: hvis ikke de “strekker seg”, mister vi anbudet. Da mister du jobben. Dermed endrer anbuds- og privatiseringsregimene ikke bare eierforholdene, men også makt- og ansvarsforholdene i arbeidslivet.
Og det har ikke stått på advarslene. Denne analysen er ikke original eller særlig spenstig. Den er egentlig mainstream innenfor forskning på organisasjoner i offentlig sektor. Den følger logisk av modeller for politisk økonomi i denne typen organisasjoner. Det finnes til og med de som har brukt denne tøyingen, strekkingen og maktforskyvingen som argumenter for konkurranseutsetting og privatisering.
Politikerne kan derfor ikke få lov til å dekke seg bak at de ikke visste. De har blitt fortalt at dette ville skje. Noen sykehjem går milevis utenfor loven, slik som Ammerudlunden. I mangel på gode interne kontrollsystemer kan vi jo håpe på at NRK fortsetter å avdekke dem. Men det virkelig alvorlige er at alle sykehjem, og andre privatiserte tjenester, strekker seg så langt de kan i samme retning. For å vinne anbud.
Resultatet er en forslumming av arbeidsvilkår og anstendighet i bransjer der vi har enorme rekrutteringsbehov i fremtiden. Det kraftige effektiviseringspresset som anbudssystemene har innført gjør det helt umulig å gjøre de positive investeringene i arbeidsmiljø, overskudd og videreutvikling som sektoren trenger. I stedet har beinhard bunnlinjelogikk fått ta over. Effekten blir som å pisse i buksa: vi sparer penger på årets budsjett og neste års budsjett, men på sikt ødelegger vi mulighetene for et godt velferdssamfunn.
Dessverre hjelper det lite med slike avsløringer når roten til ondet forblir. Når bunnlinja blir den hellige gral, forsvinner profesjonen fra arbeidsplassene. La oss rope det høyt fra hustakene, slik at ingen politiker i fremtiden skal få si at de ikke visste eller skjønte.
Sigve Indregard
sigve.indregard[at]gmail.com
Tekster fra kommentatorer tilknyttet manifestanalyse.no er personlige bidrag, ikke publikasjoner fra staben i Manifest Analyse.
Vist 761 ganger.