En ny dagsorden
Statsministeren er herved invitert.
AV MAGNUS ENGEN MARSDAL
Trykt i Klassekampen 20.02.2010
Jens Stoltenbergs regjering inviterer det norske folk til «Samarbeid for arbeid». Rådslaget skal undersøke hva som «skal til for å skape et godt arbeidsmiljø». Manifest Analyse vil med dette invitere statsministeren til vår Årskonferanse 3. mars. Der kan Stoltenberg sammen med minst 600 andre engasjerte få møte mennesker som går i spissen for nye løsninger og det gode arbeidsliv.
Ved Tines fabrikkanlegg på Heimdal ved Trondheim har fagbevegelsen vært pådriver for et forsøk med fantastiske resultater. LO-forbundet NNN fikk på plass et prøveprosjekt med seks timers arbeidsdag. Forutsetningen var at de ansatte gjennom nye løsninger skulle klare å produsere like mye som de gjorde med vanlig arbeidstid. Nå produserer de ti prosent mer enn de gjorde før. Og sykefraværet har gått ned.
Hvordan har de klart det? De ansatte fikk rett og slett ansvaret for å finne løsningene selv. De gikk sammen i grupper. De diskuterte. De forsøkte, lærte og implementerte. Og opplever nå eierskap til bedriften sin. Fordi de har fått utvikle arbeidsdagen og prosessene selv. «Dette er vår maskin», sier arbeiderne der nå, selv om det juridisk strengt tatt forholder seg annerledes. Tine-arbeiderne forteller sin historie på Sentrum scene 3. mars.
Dit kommer også prosjektlederen for Tillitsprosjektet i Mandal kommune. Kommunen tar utgangspunkt i at de ansatte er voksne mennesker. Derfor stoler de på dem. Og har innført adgang til 365 dagers egenmelding. Hva skjedde? Sykefraværet gikk ned. Ikke nødvendigvis på grunn av egenmeldingsordningen. Men fordi Mandal har lyktes over flere år med å bygge tillit, fellesskap og ansvarsfølelse. Ved å sette de ansatte og deres kompetanse i sentrum og ikke behandle dem som utbyttbare innsatsfaktorer.
Samtidig som Manifest Analyse vil lære av de som lykkes, vil vi løfte fram hva som skaper «det dårlige arbeidsliv». Kunnskap om dette bør vektlegges mer i norsk politikk, selv om den er en politisk belastning for enkelte. Her følger fem punkter til regjeringens rådslag, som også høyrepartiene kan ha interesse av.
1. Anbud og konkurranseutsetting: Disse metodene for systematisk økning av konkurransejaget skaper per definisjon økt jobbusikkerhet, at folk frykter for jobben sin og en usikker framtid. Dette har dokumenterte, negative helseeffekter. Likevel presser Høyre og Frp konsekvent på for mer anbud og konkurranseutsetting.
2. Mer overtidsarbeid: Høyresiden på Stortinget presser på for lengre normalarbeidsdag og økt bruk av overtid. Arbeidstilsynet har advart kraftig, på grunnlag av utvetydig, forskningsbasert kunnskap om helsevirkningene. Dette overhører høyrepartiene glatt, som da de i 2002 ville innføre helseskadelige overtidsregler med adgang til å jobbe 14 timer om dagen syv dager i uken åtte uker i strekk.
3. Mer bruk av midlertidighet: Høyresiden på Stortinget vil øke adgangen til midlertidige ansettelser. Dette på tross av at forskning viser at midlertidighet, i alle fall når varigheten av arbeidsforholdet er usikker for den ansatte, har negative helseeffekter. I 2005 vedtok høyresiden, under regjeringen Bondevik, helseskadelige endringer i Arbeidsmiljøloven. Disse ble senere reversert. Men hva gjør regjeringen Stoltenberg med invasjonen av vikarbyråer og kontraktørordninger som i bransje etter bransje underminerer hele loven og enhver trygghet for de ansatte?
4. Kommersialisering: Bedriftsøkonomisk organisering av offentlige virksomheter har de siste 15 årene beviselig bidratt til en økning i uføretrygding og langvarig sykefravær. Omstilling og nedbemanning i offentlige virksomheter har ofte fungert som frasortering av ansatte som ikke har 100 prosent arbeidseffektivitet. Regjeringen bør som ledd i sitt rådslag med folket nå oppsummere disse erfaringene med markedsretting av offentlig virksomhet.
5. Sparemani: Særlig innen helse og omsorg har vedvarende innstramming og svak kommuneøkonomi skapt en ødeleggende tilstand av ineffektiv underbemanning: Høy slitasje fører til sykefravær, som i budsjettbalansens navn ofte ikke kompenseres med vikar, slik at byrden på øvrige ansatte økes, noe som medfører ny slitasje og økt sykefravær, som igjen gir økt slitasje på de ansatte som er på jobb. Denne onde sirkelen av ineffektiv underbemanning sliter ned arbeidshelsa og øker utgiftene til sykelønn og uførepensjon.
Denne nedslitingen av arbeidshelsa vil fortsette inntil politiske myndigheter bryter sirkelen av ineffektiv underbemanning ved å prioritere en økt andel av tilgjengelige årsverk til offentlige velferdstjenester. Derfor sitter Jens Stoltenberg med en viktig nøkkel til å få ansvarlige forhold i arbeidslivet: Opphev det borgerlige skattestoppet på Høyres 2004-nivå, slik at offentlig tjenesteyting kan få forsvarlig bemanning.
Forskningen viser det, mange ansatte erfarer det og stadig flere samfunnsaktører er i ferd med å se det: Høyreorienterte politikere er norsk arbeidslivs fremste fraværsdrivere. Men kan venstresiden sette en ny dagsorden? Manifests Årskonferanse samler mange hundre mennesker som i alle fall synes det er på tide.
Magnus E. Marsdal
Utreder i Manifest Analyse