Faktasjekk: Høyre og Frp om privat helseforsikring
Høyres og Fremskrittspartiets argumenter for økt helseprivatisering bygger ikke på fakta.
OECD-tall hentet inn av Manifest senter for samfunnsanalyse viser at:
- Økt innslag av privat helseforsikring gir verken flere leger, flere sykehussenger eller bedre helsetjenester.
- Høyere innslag av privat helseforsikring gir ikke billigere helsevesen.
For fullstendig utgave av denne teksten, last ned Notat nr 1-2009.
PRIVAT HELSEFORSIKRING
Høyre og Frp vil oppmuntre den allerede høye veksten i private helseforsikringer ved å gi målrettet skattelette til bedrifter og ansatte som har privatforsikring som kjøper dem forbi helsekø (se rapporten «Klassedelt helsevesen?»).
Når venstresiden påpeker at økt privat finansiering vil gi økte klasseskiller og et mindre rettferdig helsevesen, svarer høyrepartiene at private helseforsikringer gi økt effektivitet og dermed potensielt et bedre helsevesen.
1. Frp på Stortinget skriver i sin argumentasjon for skattelette til privat helseforsikring at «skattestimuli i mange sammenhenger bidrar til en mer kostnadseffektiv utnyttelse av samfunnets ressurser» Etter Frps oppfatning «vil kombinasjonen av det offentlige helsetilbud og privat helseforsikring samlet sett gi en effektiv utnyttelse av ressursene i helsesektoren.»
2. Høyres Heidi Larsen hevder «det offentlige og private helsevesenet vil lære av hverandre og dermed bli mer effektivt,» ifølge Ukeavisen Ledelse.
STEMMER PÅSTANDENE?
Mange rike land har høyere innslag av privat finansiering i helsevesenet enn Norge. Hvis Høyres og Frps argumenter bygger på fakta, burde disse landene ha et mer effektivt, mer utbygd eller på andre måter bedre helsevesen enn Norge.
Manifest senter for samfunnsanalyse har sett nærmere på dette i OECDs «Health Data 2009: Statistics and Indicators for 30 Countries». Vi har rangert landenes helsevesen etter hvor stort andel offentlig finansiering de har, for å se hvordan dette påvirker andre forhold i helsetjenesten.
Her skal vi se landene fordelt etter hvor høyt innslag offentlig og privat finansiering av helsevesenet de har. Så skal vi se hvordan de skårer på fire ulike variabler.
PRAKTISERENDE LEGER PER 1000 INNBYGGERE:
Den vannrette aksen viser 26 OECD-land rangert etter andelen offentlig finansiering av helsevsenet (40 prosent lengst til venstre, 100 prosent lengst til høyre). Den loddrette aksen viser antall leger per 1000 innbyggere i disse landene. Som trendlinjen midt på diagrammet viser, er det ikke slik at land med mer privat finansiering i gjennomsnitt har flere tilgjengelige leger.
Det samme kan vises for sykehuskapasiteten.
SYKEHUSSENGER PER 1000 INNBYGGERE:
Land som har høyere grad av offentlig finansiering, har ikke i gjennomsnitt færre leger eller sykehussenger tilgjengelig. Det ser ut til å være svak eller ingen sammenheng mellom de to variablene. Det er ingen grunn til å hevde at norsk helsevesen svekker tilgangen på leger og sykehusplasser ved å holde på den høye graden av offentlig finansiering.
Vi kan også sammenligne kvalitet. Vi undersøker helseutfall på området spedbarnsdødelighet, som sier mye om helsekvaliteten i et land.
BARNEDØDELIGHET PER TUSEN LEVENDE FØDTE:
Her er det sterk samvariasjon. Land med høyere offentlig finansiering har generelt lavere tall på barnedødelighet. Dette har selvfølgelig mange årsaker, men det er ikke urealistisk å anta at helsevesenet spiller en rolle.
Mens høyrepartiene bygger sin politikk på en antakelse om at privat er mer effektivt enn offentlig, tyder OECDs tall for helsekostnader på noe annet. Følgende diagram viser at den totale kostnaden for helsevesenet generelt er lavere i land som har høy andel offentlig finansiering.
SAMLEDE HELSEUTGIFTER, I PROSENT AV BNP:
Sammenhengen er statistisk signifikant på 5 %-nivået.
Lite tyder på at Høyres og Frps påstander om effektivisering gjennom økt innslag av privat forsikring bygger på fakta. En bred OECD-studie av over 20 land avviser påstandene om at privat forsikring gir økt effektivitet: «Mens privat helseforsikring ofte blir sett på som et redskap for å øke effektiviteten, avdekker det undersøkte materialet at privat helseforsikring ikke har bidratt stort til hvordan helsesystemene fungerer på dette området.»
Stikk i strid med Høyres og Frps ideologiske antakelser, feller OECDs studie følgende dom: «Private helseforsikringer har også ført til høyere offentlige og totale helsekostnader i de fleste land hvor de spiller en framtredende rolle».
(For fullstendig versjon med noter og referanser, se Notat nr. 1-2009 i PDF-utgave.)