Den blå middelklassen

Hvor går de rødgrønnes vei fram mot 2013? Hvilke velgere skal Jens Stoltenberg satse på nå? Veien må gå til høyre, hevder Elisabeth Skarsbø Moen i VG.

AV: MAGNUS E. MARSDAL OG JULIE LØDRUP.
Publisert i VG 18.09.2011.

I sin valgkommentar skriver hun at det rødgrønne prosjektet er kaputt. Hvorfor? Fordi «middelklassen» svikter velferdsstatens verdier.

Moen skriver: «Middelklassen i Norge er stor og ser seg selv i stand til å ivareta flere velferdsbehov på egen hånd. De ønsker å beholde mer av inntektene sine selv og er vant til å kunne kjøpe det de vil ha, ikke stå på ventelister eller i kø.»

Derfor flokker velgerne seg rundt Høyre. Derfor kommer de rødgrønne til å tape i 2013. Derfor må Ap «gå mot Høyre og kapre velgerne som kan tenke seg å veksle mellom disse to partiene.»

Moens påstand bekreftes tilsynelatende av valgresultatet: Høyre går fram og SV tilbake, mens Rødt holder seg stabilt på et svært lavt nivå. La oss likevel forvirre den enkle analysen med noen fakta.

For det første bør en analyse av hva velgerne mener ta hensyn til hva velgerne mener. Vil velgerne virkelig heller beholde mer av inntektene selv og kjøpe flere velferdstjenester på egen hånd? Norsk Monitor (Synovate) har gitt folk to tydelige alternativer og bedt oss velge.

Alternativ A: «Det blir for dyrt å opprettholde offentlige velferdsytelser på dagens nivå. Hver enkelt må i framtida selv ta et større ansvar for å skaffe seg det de trenger av helsetjenester og eldreomsorg.» Alternativ B: «Det må være det offentliges oppgave å sørge for en god helse- og eldreomsorg for alle, selv om dette kan bety at skatter og avgifter må økes i årene framover.»

Alternativ A ligner holdningen Elisabeth Skarsbø Moen mener gjør seg mer og mer gjeldende. Men i 2009 fikk alternativ A støtte fra kun 14 prosent. 76 prosent vil heller skatte mer enn å la den enkelte ta mer av byrden privat.

Kan Moen likevel ha rett i at «middelklassen» vender den norske velferdsmodellen ryggen? Vel, blant velgere med inntekt mellom 400.000 og 800.000 kroner, har alternativet med skatteøkning støtte fra 78 prosent. Selv blant de mest velstående, over 800.000 i årsinntekt, foretrekker 71 prosent skatteløft framfor velferdskutt.

Det er bedre rødgrønn strategi å ta hensyn til denne opinionen enn å late som den ikke eksisterer.

For det andre bør analysen av et lokalvalg ta hensyn til lokale valg. Ingen kommune tar inn mer eiendomsskatt enn Trondheim. Arbeiderpartiet og de rødgrønne har økt skattesatsen gjentatte ganger. Mandag ble ordfører Ottervik gjenvalgt til sin tredje periode ved makten.

Intet sted går Ap så oppsiktsvekkende fram som i Fredrikstad. De siste tre årene har det lokale LO kjørt kampanjen «Rødgrønt Fredrikstad 2011», med store konferanser for tillitsvalgte, 70-80 bedriftsbesøk, høy medieprofil og hard konfrontasjon med Frps ordfører. Resultatet ble 49 prosent til Ap etter 30 prosentpoeng framgang, og regimeskifte.

I Oslo – landets mest klassedelte by – signerte lederne i Ap og SV på at selv ikke de rikeste av de rike skal ut med ett øre i eiendomsskatt. Gevinsten ble fortsatt blått styre av hovedstaden.

Det typiske for Trondheim og Fredrikstad, er at arbeiderklasseorganisasjonen LO har preget politikken markant, noe de rødgrønne vinner valg på. Det typiske for Oslo er at venstresidas lokaltopper fører valgkamp på Høyres premisser, og taper gang på gang.

Nederlaget er ikke nødvendig. Venstresida har flertall i en stor majoritet av Oslos bydeler. Problemet er valgdeltakelsen. I rødgrønne bydeler kan deltakelsen være over 15 prosentpoeng lavere enn i rikere bydeler på vestkanten, der de borgerlige kan ha nesten 80 prosent oppslutning.

Blant de rike er det en mye høyere andel som stemmer enn blant de med vanlig inntekt og de fattige. De som trenger demokratiet mest, bruker det minst.

Her ligger venstresidas strategiske utfordring: Hvordan hente ut flertallspotensialet gjennom å gjøre valgdeltakelse mer meningsfylt for flere av de mindre privilegerte? Den motsatte strategien er selvutslettende. Hvis venstresida ikke lenger våger å være venstreside, hvis fellesskapet forvitres ovenfra, da åpnes opinionen for den private lommebokens løsninger.

Skal venstresida vinne Oslo, må de underpriviligerte bydelene i øst oppleve at noen partier virkelig slåss for deres interesser, slik de privilegerte tydeligvis gjør i vest. Strategien VGs kommentator anbefaler, at Ap skal ligne mer på Høyre, er den beste garanti for at noe slikt aldri vil skje.

Vist 1604 ganger.

Andre tekster

Hva skyldes veksten?

Høyresidens argumenter

Venstresidens argumenter

Verdighet på anbud

Presset fellesskap

Siv Jensens Metode™

Sterk motstand mot klassedelt helsevesen

Myter om årsaker til vekst i privat helseforsikring

Faktasjekk: Høyre og Frp om privat helseforsikring

Svensk blikk på norsk valgkamp

Uvirkelig skattedebatt

Høyresidens argumenter

Sosialdemokratiets sjel

Veien videre for venstrekreftene

SV og olja

En oversett skandale

USA i finanskrise: De rike klarer seg best – forskjellene øker

Boblens makt

Rødgrønne festtaler i Soria Moria II

Soria Moria II: Festtaler og realiteter

Ny rapport om offentlig ansattes pensjon

Skikk og bruk

Rituelle antakelser

Diagnosemakt

Her er løsningene, Jens

Løsningene finnes på arbeidsplassene

Økologi: privatiseringens tragedie

Mistillitens pris

Verdier og moral

Ruinene langs "den tredje vei".

Ladet statistikk om fattigdom

CO2-kvotenes vidunderlige nye verden

Formålsparagraf

Velferdsbombe

Vått krutt

Et arbeidsliv i ubalanse

John Bernander Den Enøyde

Har vi vært her før?

Sykefravær og svartmaling

Blå arbeidslinje

Uetterrettelig om sykefravær

Déja vu

Tetzschners tillit

En syk debatt

Bevis for ulikhetens pris

Ulikhet skader folkehelsa

Er Sverige et forbilde for norsk sykelønn?

En ny dagsorden

Den norske reprisen

Harald Eia hos Manifest Analyse

Manifest Årskonferanse 2010: Program

FOR PRESSEN

Retningslinjer for Fagligpolitisk råd

Rituell rapport

Blå tvangstrøye

På vei inn i et uføre

Unødig nød

Kan sykehusnedleggelser sprenge den rødgrønne regjeringen?

«Det frie marked» og arven fra slaveriet

Veivalg for de rødgrønne

Mon(k)ey for nothing

Nordmenn er LATE!

«Heroes of Human Rights»

Freedom Forum i naive Norge

Politisk indoktrinering i skolen

Bak Freedom Forums fasade

Dag Herbjørnsruds utflukter

Regningen fra Hellas

Manifest Årskonferanse 3.3.2010

Loïc Wacquant

Farlig medisin

Globalisert depresjonspolitikk

Noen nødvendige saksopplysninger

Beruset papegøye

Det vitenskapelige rådet

Civita på tynn is

Deflasjonspolitikk på spansk

Bli abonnent hos Manifest Analyse!

Livets lotteri

Farlige bonuser

Styret i Manifest senter for samfunns-analyse

En ISS-hotellarbeiders legeerklæring

Ny rapport: ISS-metoden

Tankekrigen koster - bli Manifestvenn!

Det fagligpolitiske rådet

Amerikanere foretrekker svensk inntekstfordeling

24 rom om dagen

ISS-metoden

Godt statsbudsjett – men for hva?

Finansjackpot

Frp: Medisinsk uføre er «arbeidsføre»

Klassespørsmålet

Påmelding: Årskonferanse 2011

Manifest Årskonferanse 2011

Bli Manifestvenn!

Politikk for ulikhet

Kontakt oss

Publikasjoner

Frihandel eller rettigheter?

Frihandel eller rettigheter?

Våre ansatte

Finansiering

De rikeste har det fortsatt bra

Manifest Analyse i mediene

Utenfor velferden

Finansiell krigføring?

Løsarbeidersamfunnet

Fakta og følelser

Faktasvakt av DN

En zombiehær over Europa

Stoltenberg avsporer uføredebatten

Hva sa Flåthen om uføres pensjon?

Når velferd er viktigst og gode råd dyre

Stoltenbergs skjermingsmekanisme

Svar til Jan Arild Snoen

Valutakriger

Syv spørsmål til statsministeren om uføres alderspensjon

Ny rapport fra Manifest Analyse: Hvordan høyresiden svekker tilliten til trygdeordningene

Demografidemagogi

Fra trygd til fattigdom

En aktiv fattigdomslinje

Fra problem- til faktaformuleringsprivilegium

Tre bølger

Privat lønn for offentlig arbeid

Striden som venter

Protester mot angrep på fagforeninger i Wisconsin

Tilgi dem ikke...

Program for Manifest Årskonferanse 2011

Presseside Manifest Årskonferanse 2011

Rapport om økonomisk maktkonsentrasjon etter 1990

Derfor er økt ulikhet et samfunnsproblem

Bemanningsuvesenet

Milliardærfellen

Kvinners sykefravær – sett fra kjøkkenbordet

Eurokrise utan ende

Øversteprestens comeback

I lov og realitet

Sterke protester mot det svenske sykelønnssystemet

100 % offentlig eierskap

SØLVPUSSFRADRAGET – SVENSKE ERFARINGER

Subsidiehøyre

Skattelette for de rikeste - igjen

Misvisende om uførepensjon og arbeidsmoral

FAKTA: Arbeidsmiljøloven

FAKTA: Adecco-skandalen

FAKTA: Konkurranse-utsetting og privatisering

FAKTA: «Nordsjøturnus»

FAKTA: Eiendomsskatt

Konkurranse-utsetting og privatisering

Skatt og velferd

Ansattes rettigheter

Støtt en greker!

Kommunevalg 2011

Til våre tapte kamerater

Clemet og kunnskapens pris

Oslo-valget

Den blå middelklassen

Bak jubelen

Ny rapport: «Ute av balanse»

Skatteskrekk

Sutreklassen

Påmelding til Manifest Årskonferanse 2012

Krisen bak krisen

ALLEREDE OVER 100 PÅMELDTE TIL ÅRSKONFERANSEN!

Manifest Årskonferanse 2012 - 13.mars på Folketeatret

Et slitent system

Fra ineffektivitet til oligopol?

Arven etter Thatcher

Vår tids viktigste sosiolog

Overstatlig trykkoker

Sverige: Fattigdom og elitelønninger

Tysk fagbevegelse forbereder seg på storstreik

Republikanernes fagforeningshat

Egypts økonomiske sjokkdoktrine

Eldrebølgen - hvor ille?

Virker pisken?

Produktiv pappaperm

Hellas vs. Argentina

Ulikhet og finanskrise

Fattigdomslinjen

Valg i Hellas

Den høye kostnaden ved Tysklands økonomiske suksess

Felles motstand mot kuttpolitikken

Vikårbyrådirektivet - en seier for fagbevegelsen?

Kuttmotstanden øker

Masteroppgaver - statsvitenskap

Masteroppgaver - sosiologi

Masteroppgaver - samfunnsøkonomi