Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Arbeidersamfunnet (mandag 8. februar). Les mer om roperten… Er Sverige et forbilde for norsk sykelønn?I Sverige har sykefraværsstatikken blitt presset ned. Men til hvilken pris – og med hvilke begrunnelser? I den ferske boken «Kampen om sjukfrånvaron» har den svenske forskeren Björn Johnson analysert den svenske sykelønnsdebatten over tid. Resultatene gir en god bakgrunnsforståelse også for den norske debatten. I dag skriver Johnson i en artikkel i Sydsvenskan:
Samtidig rapporterer Sveriges Radio om konflikter mellom byråkratene ved svenske NAV og legene. Spørsmålet er om denne utviklingen er et godt forbilde for Norge. Les hele innlegget her
| ||||||
Kommentarer
Fra en som har arbeidet med sykefraværsutfordringen over flere år.
Jeg er enig i at en direkte kopi av den svenske måten å gjøre det på, er betenkelig. Det foreslår heller ikke utvalget i sin innstilling til statsminister Stoltenberg.
Det er videre trist og betenkelig å lese innleggene i Aftenposten fra de som går på uførestrygd og føler seg stigmatisert av samfunnets jakt på senking av fraværskostnadene.
Persnoelig tror jeg, at dersom sykefraværsinnstillingen går inn hos regjeringen og partene i arbeidslivet, vil dette være begynnelsen på slutten til den sykelønnsordningen vi i mange år har hatt.
Innstillingen til sykefraværsutvalget har mange interessante drøftinger, den er etter min mening relativt nyansert og har en rekke muligheter åpne.
Jeg er overbevist om at vi fremdeles kunne ha hatt vår gode sykelønnsordning intakt, dersom partene i arbeidslivet hadde gjort sine plikter – slik lovgivningen sier.
Jeg er like overbevist om at dette er hovedgrunnen til at vi har et så – relativt sett – høyt sykefravær som vi har, med de store kostnader som dette medfører.
Men det er en ting som sykefraværsutvalget ikke drøfter, det er hvordan vi her på bjerget håndterer arbeidslivets regler om nettopp – tilrettelegging, sykefravær og utstøting fra arbeidslivet.
Siden jeg arbeider med dette (seniorrådgiver i Arbeidstilsynet) med dette som arbeidsfelt, ser jeg daglig hvor lite profesjonelle partene i arbeidslivet er med håndtering og etterlevelse av de føre var bestemmelser som arbeidsmiljølovens regler har innenfor dette området.
Arbeidsgiverne, kjenner ikke til sin plikt til å styre arbeidet (styringsretten) innenfor dette området, arbeidstagerne kjenner ikke sin plikt (lydighetsplikt) til å etterleve det arbeidsgiver setter av bestemmelser “når hun da av og til gjør det” av forebyggende sykefraværsoppfølging.
I vårt påleggsarkiv finner vi hundrevis av eksempler på dette.
Det er dette vi kollektiv nå risikeres å straffes for.
Prinsippet “forurenser betaler” er ikke innført eller anvendt innen dette området.
Hadde det det – hadde vi kunne beholdt vår sykelønnsordning, men slik går det antatt ikke – på sikt.