Jeg har kommentert de samme tallene på min blogg, og har et litt lengre resonnement om hvorfor disse sammenhengene eksisterer her. Kortversjonen er at vi er enig i konklusjon.

Jeg er litt i tvil om dette er en smart graf å bruke. Den synkende sammenhengen i regresjonskurven skyldes ene og alene USA, og det er gode grunner til å være litt forsiktig når det er en stor uteliggerobservasjon, og spesielt når den representerer noe så forskjellig som USA. Det kreves i alle fall en lang rekke mellomresonnementer for å trekke deres konklusjon: “Jo høyere innslag av privat helseforsikring, jo dyrere helsevesen har landet”. Det er en direkte usann setning hvis man sammenligner den nederste prikken til venstre (50, 6) og den som ligger på (80, 11).

Det vi kan si ut fra grafen er at jo mer landet er USA, jo større andel av BNP bruker helsevesenet. Hvorvidt det er dyrere, vil jo også avhenge av hva slags tjenester man får. I USA er det vel relativt klart at begrepet “dyrt” er riktig å bruke, men er f.eks. det norske og svenske helsevesenet (ca. 9 %) dyrere enn det Koreanske (6.8 %)? Det tviler jeg på, fordi jeg innbiller meg at nordmenn får bedre behandling for de ekstra to prosentene.

Derfor må hele resonnementet dras, og da er det naturligvis flere feilkilder. Men det denne grafen kan og bør brukes til, er å vise at det ikke eksisterer noen sammenheng mellom privat finansiering og billigere helsevesen.

Relevant presisering. Vi endrer ordlyd til “Høyere innslag av privat helseforsikring gir ikke billigere helsevesen” og setter inn en note i rapporten om at formuleringen er justert. Takk for innspill!